Min skjønne lille pysekatt har ikke vært hjemme på snart to uker. Begynner jo å innse at noe kan ha skjedd henne. Jeg kikker ut på trappa av ren refleks, men ingen pys ligger og venter på mat. Den selskapssyke katten, som bodde i løa vår - oppe i høyet - er ikke lenger rundt og sniker når vi griller utenfor. Andrea lurer på hvor pys er, for hun kommer alltid for å leke når vi er på plenen. Det er rett og slett litt tomt uten katten rundt.
Håper pys kommer tilbake!
♥
Stakkars pus...krysser fingre og tær for at den kommer tilbake, det er bare så trist når det skjer noe med dyrene våre..som sagt..det har jo hendt at katter dukker opp etter lang tid. Ralfefarfar er litt slik at han ikke finner veien hjem, men da har jeg som sagt blitt tipsa om hvor han sist ble sett, og funnet han igjen der!
SvarSlettDen var jo så skjønn også...håper den kommer hjem!!
Uff, det er ingen god følelse! Men om katten er blitt skremt av noe, så kan den ha løpt langt. Min var borte i over to uker, men kom hjem som om ingenting hadde hendt! Jeg hadde forberedt meg på at hun var borte, og forsøkte å fortrenge tanken på alt som kunne ha skjedd... Og så var hun bare der! litt ekstra sulten og kosete. Så det er håp, selvom det er leit når det drøyer.
SvarSlettUansett: Ha en fin St.Hans! Hilsen Margrethe
Åååå. Håper dette får en lykkelig utgang. Søt pus!
SvarSlettVi var hjemmefra fra fredag til søndag. Da måtte kattene for første gang klare seg på egenhånd, med rikelig tilgang på mat og vann, og "hybel" med myk seng i uthuset. Må innrømme at jeg var litt spent da vi svingte inn på gårdsplassen. Ingen puser i stolene på trappa. Men de kom ganske snart. Håper din pys også gjør det!
Pludrehanneklem
Det er så trist når et familiemedlem blir borte. Krysser fingrene for at hun bare er på beilertur og plutselig sitter på trammen din igjen! Vi har 4 katter og vil ikke miste en eneste en av de!
SvarSlett