Sofaen min er blå. Og jeg har ofte fundert på hvordan i all verden folk med barn kan ha lys sofa. Når blåbærgulp og tomatsuppe kommer i retur, priser jeg meg lykkelig for fargen på sofaen min.
Av og til sitter jeg og surfer gjennom blogglandia og utallige hvite blogger. I mitt stille sinn tenker jeg på om de hvite småbarnsmødrene har hørt om fisher price og little people, lamaze og lego. Hos meg lever disse fargene på gulvet hele dagen lang, og noen ganger i en kasse ved siden av peisen. Jeg har en hel bokhylle full av fargerike bøker og dill og dall. Og en fargerik uro over lekegrinda.
Dette sender meg langt vekk fra å kunne plassere meg selv i en hvit stil. Og jeg er tilfreds med det. Det er herlig å kunne ha det hjemmekoselig med plass for kulører og andre gleder. Slippe å strebe etter total hvithet. Særlig med barn i hjemmet.
Men. Jeg skal ærlig innrømme at jeg lar meg fascinere av den rene stilen. Hvitt i hvitt. Det er vakkert.
Men mitt er like vakkert. For meg.
♥
Hei,er veldig enig i ditt innlegg.Ønsker meg den gjennomførte stilene jeg også.Men har innsett at det ikke kommer til å la seg gjøre.Liker det hvite,men må ha mtt peronlige preg og farger også.Her finnes det også lego i plastkassr og andre fargerike leker,he he!
SvarSletthehe enig med du:o)
SvarSlettHer får den rene hvite stilen vente til barna har flyttet ut.
Nå er det viktigste at vi alle trives og har det bra der vi bor.
Klem fra Bea
Jeg beundrer de som får dette til, men det er ikke min stil heller. Når det er sagt, så tror det er like mye fargerike leker i slike hjem også, men man styler jo gjerne litt før man tar bilder..hihi..
SvarSlettInnom for å ønske deg deilige sommerdager :)
SvarSlettKlemmer
Enig med deg:)
SvarSlettSynes det er fint med litt kvitt, men helt gjennomført kvitt hadde jeg ikke orket. Litt farger må man ha, mener jeg da. Synes ikke det er noe å stresse over, gled deg over de fargerike legoklossene og lekegrinda, plutselig er ungene blitt store..
God sommer til deg;)