Denne skjønne arabervallaken hadde jeg fra han var 2 til han var 5 år. Tross at han var tålig vilter, kom jeg på ryggen til slutt. Etter mange timers arbeid. Men da Andrea kom til verden, fikk jeg ikke lenger like god tid til hest. I starten av sov hun tre timer i slengen, og da kastet mamma seg på hesteryggen - fire uker etter fødsel. Men når dagsovinga innskrenket seg, gjorde ridningen også det. Samtidig fant jeg ut at denne hesten nok ikke var den perfekte familiehest, og solgte ham.
Så får tiden vise når to små jenter begynner å skrive "hesd" på ønskelista - om det ønsket kanskje blir oppfylt. Time will show...
♥
Kan tenke meg at du savner ham ja... Han var en fin hest. Får håpe dere kan få en ny en etter vert.
SvarSlettGod helg.
så pen han er:) Ja hest og barn lar seg ikke alltid kombinere!
SvarSlettMen det kommer en tid tenker jeg;)