En grisehistorie シ

Vi trodde ikke våre egne øyne. Faktisk ble vi ganske sjokkerte. Men alt kunne jo skje. Det var bryllupsdagen vår. Og vi feiret med venner og kjente i bygdas flotteste selskapslokale. Og inn kom en gris. Akkompagnert av Nordstogas "grisen står og hyyyler". Og denne grisen gjorde sin entrè med å bæsje på parketten.




Grisen ble kallt Piggy. Piggy Nilsen. Og fikk bo i løa vår på Skollevoll. Sammen med hestene. Og hønene (fikk også kyllinger i bryllupet). Og katten. Og kaninene. Piggy var akkurat som en hund. Hun fulgte meg overalt! Uten bånd. Piggy var med i floren. På spaserstur. På familiebesøk. Og du kan tro folk kikket og lo over Piggy som løp etter meg. Og adlød ordre som bare det.

Med tiden ble Piggy stor. Kjempestor. 300 kg stor! Hun kunne dytte meg overende med et lite vipp. Og gravde mollåkere i kjempefart. Tiden som hund var over. Dessverre. Istedet fikk hun bo godt inne - på god plass. Og fikk spise masse god mat.

Bare for å ha prøvd det også, ble Piggy inseminert. Og resultatet var slående. Insemenøren hadde aldri hørt maken. Piggy fødte 22 griseunger!

Det var tiden da hun skulle grise (føde). Matmor hadde vekkerklokka på fire hver natt. Stod opp. Høygravid jeg også. Og fikk ut for å se etter om det skulle komme griseunger til verden den natten. Slik gikk noen netter. Og plutselig en natt var det igang. Klokken halv fem begynte det. Vi gikk ut i løa begge to. Ante fint lite om grisefødsel. Og der kom de... En, to, tre... Ni, ti, elleve. Der pleier det ofte å stoppe. Det er et normalt kull. Atten, nitten, tjue. Vi gikk å la oss igjen. Noen griseunger var døde. Piggy drepte noen selv. På morgenkvisten fant vi enda tjueèn og tjueto griseunger. Villt!

Grisefødsel er dramatisk! Slik opplevde iallefall jeg det. Mange grisebønder fikserer (låser fast) grisen. Piggy fikk føde fritt. Jeg fikk griseunge på griseunge levert døde i fanget. Det er ikke ment for en gris å få 22 stykker. Så selvsagt overlevde de ikke alle sammen. Og de som levde da de kom ut, måtte passe seg for moren. For hun la seg på noen, og bet ihjel noen. Huff. Men slik er da en gang naturen.

Til slutt satt vi igjen med ni griseunger. Men det er akkurat passelig! For moren har åtte patter på hver side. Da trengte de bare å leke "... ut av rekka går" med en reserve. Grisene koste seg, og vokste fort! Lekte og moret seg på halmen!

Det var koselig med griseunger i løa! Awww! Kos på mammas mage. :)

Da grisene var godt over 100 kg per smågris, sendte vi hele familien til slakt. Litt vemodig. Men både vi, familie og venner hadde glede av dem på både frokostbord, middagsbord og grill i mange måneder framover.

Grisekjøtt produsert med største kjærlighet!

Bildet under er meg som holder favorittgriseungen - dagen før jeg selv ble mamma til Andrea.

Gøy å se tilbake på!

ღ

♥