En lokal bonde kom på forsommeren med et stakkarslig lam. Et lite værlam som var født med bare tre og et halvt bein. Siden vi flasket kopplam fra før, tok vi imot med glede.
Den hjelpesløse ble passelig kalt for Halte - Per. Bortskjemt som han ble, måtte matmor holde ham i fanget mens han fikk flaske i flere uker. Gangen gikk bra etter hvert, og han holdt følge med de to andre på jordet.
Selvsagt ble Halte - Per barnas favoritt. Han løp ikke avsted, og var utrolig kosete og glad i mat.
Fremdeles er Halte - Per så tam som det går an å bli for et lam. Et riktig kosedyr.
Jentene, og matmor, har hatt mye glede av den vesle krabaten.
Lammet har fulgt etter oss i hagen, lekehytta og er ofte med til postkassa for å hente avisa.
.
Grunnen til at dette innlegget er dedikert til Halte - Per, er at han drar til de evige beitemarker i morgen.
Da får vi hjemmebesøk av en slakter. Jentene er inneforstått med at lammene skal spises.
Takk for alt, Halte - Per. Hils Piggy og ungene.
ღ
♥
